Ei lang natt på bussen
I natt tok eg buss i fem timar frå Chillán til Santiago. Eg spanderte på meg 25,- ekstra (=75,-) for å få “Ejecutivo”, ekstra gode seter, meir beinplass og leggstøtte. Det er den finaste bussen eg har køyrt med nokon gong. Med ein gong eg kom inn døra høyrde eg ei umenneskeleg snorking. Eg gjekk bakover til setet mitt, og der i setet ved sida av satt han. Her snakkar vi ikkje vanlig snorking, tenk heller lyden av å eta gelé med sugerør. Og det er stadig full stopp. Fyrst 4-5 små sup, der han berre får inn ein munnfull med luft før det klistrar seg igjen. Så er det stille ei lita stund, og så når kroppen sikkert skrik etter oksygen gjer lungene ei skikkeleg kraftanstrenging og drar kraftig inn mens det surklar, dirrar, blaflar og durar. Så kjem eit par kjappe, paniske inn- og utpust før heile runden gjentar seg. Sånn fortsatte det heile natta. Takk og lov for øyreproppar, som i det minste klarte å stenga ute litt. Eg klarte faktisk å sovna etter ein times tid. Berre ein dag, ei natt og ein halv dag til igjen av reisa.
7 kommentarar