Klokka er 00.15. No er alt pakka og klart. Kvar minste detalj har blitt dobbeltsjekka, og listene har blitt flittig brukt. No innbiller eg meg at eg har kontroll. Den gnagande følelsen eg hadde for eit par dagar sidan av at eg hadde gløymt noko veldig viktig har sluppe taket. Freden har senka seg, men spenningen er absolutt til stades. Om 3 timar står eg opp igjen og køyrer til Flesland. Eg skal ut på reis i den store vide verda for fyrste gong på nesten 5 år. Og når eg landar i Chile etter 24 timar så står kjærasten min, som eg ikkje har sett i heile høst, og ventar på meg. Kan det bli betre?
P.S. Dei som vil ha kort må senda adressa.
